Her er tilstandene og deres formler gitt i rekkefølge oppover:

Tilstanden ikke-eksisterende

Enhver som helt nylig er utnevnt til en post, begynner i Ikke-eksistens, enten den er oppnådd ved nyutnevnelse, forfremmelse eller degradering.

Han lider normalt av den vrangforestilling at han nå er «_____» (ny tittel). Han prøver å starte i Powertilstand, siden han vanligvis er svært klar over sin nye status, eller til og med en tidligere status. Men i virkeligheten er han den eneste som er klar over det. Alle andre, kanskje bortsett fra personalsjefen, er fullstendig uvitende om at han har sin nye status.

Derfor begynner han i en tilstand av Ikke-eksistens. Og hvis han ikke begynner med Ikke-eksistens-formelen som rettesnor, vil han bruke den gale tilstanden og få alle slags vanskeligheter.

Formelen for ikke-eksistens

Formelen for Ikke-eksistens er:

    1.    Finn en kommunikasjonslinje.

    2.    Gjør deg selv kjent.

    3.    Oppdag hva som behøves eller ønskes.

    4.    Gjør, produser og/eller presenter det.

En som er nyutnevnt og som tar over en igangværende virksomhet, tror ofte at det er best at han gjør seg selv kjent ved å forandre alt, mens han (a) ikke er godt nok kjent til å gjøre det, og (b) ennå ikke har noen idé om hva som behøves eller ønskes. Og slik skaper han kaos.

Noen ganger antar han at han vet hva som behøves eller ønskes når det bare er en fiksert idé hos ham selv og bare er hans idé og ikke sant i det hele tatt, og dermed kommer han til kort i jobben sin.

En person begynner en ny jobb eller aktivitet i en tilstand av ikke-eksisterende.

Noen ganger antar han at han vet hva som behøves eller ønskes når det bare er en fiksert idé hos ham selv og bare er hans idé og ikke sant i det hele tatt, og dermed kommer han til kort i jobben sin.

Noen ganger bryr han seg ikke med å finne ut hva som virkelig behøves eller ønskes, og antar det ganske enkelt eller tror at han vet det når han ikke gjør det. Han blir snart «mislykket».

Av og til er en nyutnevnt så opptatt av status eller så usikker eller så sjenert at selv når sjefen hans eller staben hans kommer til ham og forteller ham hva som behøves eller ønskes, anerkjenner han det ikke eller kan ikke engang anerkjenne det og går virkelig inn i Ikke-eksistens for godt.

Noen ganger finner han at det han blir fortalt er behøvd eller ønsket, trenger revurdering eller videre undersøkelse. Så det er alltid tryggest for ham å undersøke det selv og operere ut fra det når han får sin egen solide realitet på hva som behøves eller ønskes.

Hvis formelen blir intelligent anvendt, kan personen forvente å komme inn i en sone av forbigåelse, der folk fortsatt gjør jobben hans for å fylle hullet som hans forgjenger kan ha etterlatt. Dette er en Faretilstand – men det er den neste over Ikke-eksistens på skalaen. Hvis han forsvarer jobben sin og gjør jobben sin og anvender Fareformelen, vil han komme gjennom det.

Han kan så forvente å være i Krisetilstand. I denne må han følge Kriseformelen for posten sin, og han vil komme gjennom den.

Han kan nå forvente å være i Normal operasjon, og hvis han følger formelen for den, vil han komme til Overflod. Og hvis han følger den formelen, vil han komme til Power. Og hvis han anvender Powerformelen, vil han holde seg der.

Så som nyutnevnt starter man et langt stykke unna Power, og hvis man ikke går oppover skalaen fra der man virkelig er når man starter, vil man selvfølgelig mislykkes.

Dette gjelder for grupper, organisasjoner og land, så vel som for individer.

Dette gjelder også når en person mislykkes i jobben sin. Han må begynne på Ikke-eksistens igjen, og han vil bygge seg opp på samme måte, tilstand for tilstand.

De fleste fiaskoer på post er forårsaket av at man ikke følger tilstandene og gjenkjenner dem, og ikke anvender formelen for tilstanden man er i når man er i den, og ikke slutter å anvende den når man er ute av den og i en annen.

Dette er hemmeligheten bak å ha en post og lykkes i en jobb eller i livet.

Den utvidede ikke-eksistens-formelen

Mange feilanvender ikke-eksistens-formelen, og de lurer så på hvorfor de ser ut til å fortsette å være i vanskeligheter.

Ledere lurer noen ganger på hvorfor visse stabsmedlemmer aldri synes å være i stand til å gjøre noen ting riktig, og ender opp med å håndtere hele området selv på grunn av irritasjonen.

Svaret er en gal anvendelse av, og det ikke virkelig å gjøre formelen for Ikke-eksistens på post.

Erfaringen har vist at selv erfarne ledere og stabsmedlemmer faktisk aldri har kommet ut av Ikke-eksistens. Og der organisasjonen fungerer i det hele tatt, blir den båret på ryggen til én eller to ledere i nøkkelposisjoner.

Uttrykket «finn en kommunikasjonslinje» blir av for mange kortet ned til å lokalisere noens inn-kurv og legge en «behøves og ønskes»-forespørsel i den. Dette er egentlig ikke å finne en kommunikasjonslinje.

For å håndtere en hvilken som helst post, er du nødt til å ha informasjon og gi informasjon. Der dette ikke blir gjort, oppdager personen at han utfører prosjekter som blir vraket, prosjekter som må gjøres om igjen, det blir lagt begrensninger på handlingene hans, og han finner at han synker nedover tilstandene. Han havner i unåde hos sine overordnede fordi han ikke skaffer seg og ikke gir den vitale informasjonen om hva som foregår.

Det er ethvert stabsmedlems plikt, ny på post eller ikke, å samle sammen kommunikasjonslinjene som har med posten å gjøre, finne ut hvem som trenger vital informasjon fra ham og få disse linjene inn, inn, inn som en vedvarende handling.

Når en person unnlater å gjøre akkurat det, kommer han aldri ut av Ikke-eksistens. Han er ikke engang oppe på Fare, fordi ingen engang vet at de forbigår ham. Med andre ord, når et stabsmedlem ikke gjør dette, er han i organisasjonens øyne ganske enkelt et null.

Ordrer som blir utstedt av ham, ender vanligvis opp kansellerte når de blir oppdaget av en overordnet, fordi de ikke er realistiske. Ole håndterte det allerede. Kåres timeplan ble kullkastet av det. Økonomidivisjonen skriker: «Hvorfor disse bortkastede pengene?»

Ganske snart vil stabsmedlemmer, når de hører at det er den-og-den sin ordre, bare ignorere den.

De lyse håpene til et slikt stabsmedlem ender vanligvis opp som håp om at han vil klare å bli forflyttet, jo snarere desto bedre. Alle er imot ham.

Men hva skjedde egentlig?

Han anvendte aldri formelen for Ikke-eksistens skikkelig, og derfor ble han værende i Ikke-eksistens. Handlingene hans var ikke koordinerte, fordi han ikke hadde linjene å gi eller motta informasjon på.

Virkelig og faktisk er det ikke opp til noen annen å samle sammen linjene hans for ham, like lite som det er opp til andre å puste for ham. En organisasjons innånding og utånding er å ta og gi vital informasjon og vitale partikler.

Enhver som finner seg selv i tilsynelatende ikke-eksisterende eller verre, bør styrte rundt og finne kommunikasjonslinjene som har å gjøre med hans aktivitet og post, og insistere på at han blir plassert på de linjene.

Et slikt stabsmedlem eller en slik leder må skrive ned hvilken informasjon han må ha for å håndtere posten sin, og hvilken informasjon andre må ha fra ham for å gjøre jobbene sine.

Og så arrangere kommunikasjonslinjene slik at han er en infoadressat for sekretærer på disse linjene.

Overordnede ledere, så som divisjonsledere eller ledere for en organisasjon, har virkelig et ansvar for å orientere stabsmedlemmer. Men de står vanligvis også overfor sikkerhetsproblemer så vel som et ønske om å ta seg godt ut. Og dataene deres er generelle for hele divisjonen eller organisasjonen. De omfatter detaljer som: «Fru Haugen kommer klokken 14.00» eller «Representanten for telefonselskapet sier at regningen må være betalt innen klokken 12.00 i dag, ellers har vi ingen telefon.»

Ødeleggelse og overarbeid for ledere oppstår der mesteparten av staben har latt være å plassere seg selv på viktige kommunikasjonslinjer og å holde disse linjene strømmende. Ikke prøv å undersøke hvorfor statistikkene er nede hvis nitti prosent av staben din er i ikke-eksisterende eller verre! Ganske enkelt fordi de aldri virkelig fant noen kommunikasjonslinjer.

Derfor er den utvidede ikke-eksisterende-formelen:

    1.    Finn og plasser deg selv på enhver kommunikasjonslinje du vil trenge for å gi og skaffe deg informasjon som har å gjøre med dine plikter og ditt materiell.

    2.    Gjør deg selv kjent, sammen med din posttittel og dine plikter, for hver eneste person du vil behøve for å skaffe informasjon og gi data.

    3.    Finn ut fra dine overordnede og medstabsmedlemmer og enhver publikummer som pliktene dine kan kreve at du kontakter, hva som behøves og ønskes fra hver av dem.

    4.    Gjør, produser og presenter det hver enkelt behøver og ønsker som er i overensstemmelse med policy.

    5.    Oppretthold de kommunikasjonslinjene du har, og utvid dem for å skaffe deg annen informasjon, som du nå finner at du trenger på rutinemessig basis.

    6.    Oppretthold originasjonslinjene dine for å informere andre nøyaktig om hva du gjør, men bare de som faktisk behøver informasjonen.

    7.    Strømlinjeform det du gjør, produserer og presenterer, slik at det er nærmere det som virkelig behøves og ønskes.

    8.    Med full informasjon gitt og mottatt angående produktene dine, gjør, produser og presenter rutinemessig et svært forbedret produkt på posten din.

Jeg kan garantere at hvis du gjør dette – og skriver informasjonen din konsist, slik at den raskt lar seg oppfatte, og får dine data i en form som ikke korker dine egne linjer – da vil du virkelig begynne å bevege deg opp gjennom tilstandene, og når tiden er inne ankomme i power.

Tilstanden fare

En Faretilstand blir normalt tildelt når:

    1.    En Krisetilstand har fortsatt for lenge.

    2.    En statistikk styrter svært bratt nedover.

    3.    En overordnet leder plutselig finner at han eller hun selv bærer hatten til lederen av aktiviteten, fordi den er i vanskeligheter.

Å forbigå noen betyr å «hoppe over den riktige terminalen (personen eller posten) i en kommandokjede».

Hvis du erklærer en Faretilstand, må du selvfølgelig gjøre det nødvendige arbeidet for å håndtere den farlige situasjonen.

Dette holder også stikk den andre veien. Hvis du begynner å gjøre en annens arbeid som en forbigåelse, vil du selvfølgelig uforvarende frembringe en faretilstand. Hvorfor? Fordi du gjør folkene som skulle ha gjort arbeidet, til ingenting.

Videre, hvis du vanligvis gjør andres arbeid ut fra en forbigåelse, vil du selvfølgelig arve alt arbeidet. Dette er forklaringen på den overarbeidede lederen. Han eller hun forbigår. Så enkelt er det. Hvis en leder vanligvis forbigår, vil han eller hun så bli overarbeidet.

Tilstanden ikke-eksisterende vil også oppstå.

Så jo mer en leder forbigår, desto hardere arbeider han. Jo hardere han arbeider ut fra en forbigåelse, desto mer vil seksjonen han arbeider med forsvinne.

Så om man med vilje eller uforvarende arbeider ut fra en forbigåelse, er resultatet alltid det samme – Faretilstand.

Hvis du må gjøre arbeidet ut fra en forbigåelse, må du få tilstanden erklært og følge formelen.

Hvis du erklærer tilstanden, må du også gjøre arbeidet.

Du må få arbeidet kompetent gjort, ved nyutnevnelse eller overføring eller trening av personale. Tilstanden er over når den delen av organisasjonen har kommet seg synlig og statistikkmessig.

Så det ligger et stort ansvar i å erklære en Faretilstand. Byrden ved dette oppveies av det faktumet at hvis du ikke erklærer en overfor funksjoner som går dårlig og som håndteres av de under deg, vil det svært raskt innhente deg; og enten du vil eller ikke, og enten den er erklært eller ikke, vil du personlig gå inn i en Faretilstand.

Når en person må forbigås av en annen for å få jobben sin eller aktivitetene sine gjort,
eksisterer det en faretilstand.

Der er asken – der er ilden. Den oppmuntrende delen av det er at hvis formelen blir anvendt, har du en god sjanse til ikke bare å gå oppover igjen, men også til å bli større og bedre enn noensinne.

Og det er den første gangen det noensinne skjedde med en leder som begynte på den lange veien nedover. Det finnes håp!

Når formelen for håndtering av en Faretilstand ikke blir gjort, kan en organisasjon, aktivitet eller person deretter ikke lett komme høyere opp enn den tilstanden.

En langvarig Krisestatus, eller trusler mot levedyktigheten eller overlevelsen, eller en langvarig håndtering på egen hånd, vil ikke forbedres med mindre den faktiske Fareformelen anvendes.

Fareformelen

Formelen er som følger:

    1.    Forbigå (ignorer den eller de underordnede som vanligvis er ansvarlige for aktiviteten, og håndter det personlig).

    2.    Håndter situasjonen og enhver fare i den.

    3.    Tildel området som måtte håndteres en Faretilstand.

    4.    Tildel hvert individ forbundet med Faretilstanden en Personlig faretilstand, og håndhev og forsikre deg om at de følger formelen fullstendig. Og hvis de ikke gjør det, foreta en full Etikkundersøkelse og gjennomfør alle indikerte tiltak.

    5.    Omorganiser aktiviteten slik at situasjonen ikke gjentar seg.

    6.    Anbefal enhver fast policy som heretter vil oppdage og/eller forhindre at tilstanden oppstår på nytt.

Den tilstedeværende overordnede lederen handler, og handler i henhold til formelen ovenfor.

Den personlige fareformelen

Formelen blir for personlig anvendelse konvertert til:

    1.    Forbigå vaner eller normale rutiner.

    2.    Håndter situasjonen og enhver fare i den.

    3.    Tildel deg selv en Faretilstand.

    4.    Få inn din egen personlige etikk ved å finne ut hva du gjør som er uetisk, og bruk selvdisiplin til å korrigere det og bli ærlig og redelig.

    5.    Omorganiser livet ditt slik at den farlige situasjonen ikke kontinuerlig rammer deg.

    6.    Formuler og anta fast policy som heretter vil oppdage og forhindre den samme situasjonen fra å fortsette å skje.

Her er et eksempel på hvordan den personlige fareformelen kunne anvendes.

Skrittet «forbigå vaner eller normale rutiner» betyr å la være å gjøre alle de tingene du har holdt på med.

La oss si en fyr tok imot penger fra sin onkel og sa at han kjøpte et hus for dem, når han ikke gjorde det. Han brukte pengene på en blondine. Nå er han i kontinuerlig fare. Onkelen hans kan finne ut om det når som helst, og han forventer å arve sin onkels formue en dag. Så han befinner seg i en slags panikkartet tilstand. Selv om han ikke tenker på det, ligger det fortsatt der.

Nå kunne det bli oppdaget at «håndter situasjonen og enhver fare i den» er den grunnleggende årsaken. Fordi han har gjort ting som han ikke forteller om, og han er i forbindelse på et vis, og det er ganske merkelig, og han er tilbøyelig til å snuble. Vel, ok, han ville måtte slutte å gjøre det – forbigå vanene eller de normale rutinene med hensyn til det. Med andre ord, slutte å ta imot pengene.

Men han ville også måtte håndtere situasjonen og enhver fare i den. Det ville være svært farlig å skrive: «Kjære onkel Georg. I løpet av det siste halvannet år har jeg brukt alle pengene du har sendt meg til å kjøpe et hus for, på en blondine ved navn Flokse.» Vel, han ville måtte finne ut hvordan han skulle håndtere det slik at det ikke var noen fare i det. Og det kan kreve ganske mye tankearbeid.

Hvis han bare spratt opp og sa til onkelen sin: «Vel, jeg har løyet for deg, onkel Georg. Jeg har sløst bort alle gryna dine», er muligheten den at dette ville komme som et slikt sjokk for onkel Georg at han ville gjøre ham arveløs, skyte ham og så videre. Han ville virkelig være i fare. Så han ville måtte finne ut hvordan han skulle håndtere det. Det kunne være så enkelt som: «Kjære onkel Georg. Jeg har i det siste fått prosessing med Scientologi, og det er i ferd med å gjøre et ærligere menneske ut av meg. Og det er mange uærlige ting som jeg har gjort i livet mitt, og en av dem er dette. Du vil sannsynligvis skyte meg for å ha gjort dette, og det er ikke realt overfor deg, men jeg har faktisk brukt disse pengene til å leve for, og ...»

Så er «tildel deg selv en faretilstand» der bare fordi folk glemmer å tildele den. Og så «få inn din egen personlige etikk ved å finne ut hva du gjør som er uetisk, og bruk selvdisiplin til å korrigere det og bli ærlig og redelig.» Det kan være noen andre «onkel Georger» (og vi må fortsatt håndtere denne blondinen ved navn Flokse). Selv om man kan ha håndtert onkelen, kan det være noen flere.

Deretter «omorganiser livet ditt slik at du ikke kontinuerlig havner i den farlige situasjonen». Vel, det er lett i dette hypotetiske tilfellet med onkel Georg. Kutt ganske enkelt ut når det gjelder denne Flokse, og få faktisk litt søvn og gjør jobben din og bli til noe, i stedet for å være oppe hele natten hver natt og så videre. Det er en omorganisering av det.

Og så, «formuler og anta en fast policy som heretter vil oppdage og forhindre den samme situasjonen fra å fortsette å oppstå». Med andre ord «Jeg skal ikke fortelle løgner slik at jeg kan få penger», eller noe slikt. Det er som et nyttårsløfte. Men folk holder dem ikke, fordi de ikke fikk inn de fem første trinnene. Det er grunnen til at nyttårsløfter ikke holdes. På dette punktet ber du faktisk fyren om å forbedre seg.

Fareformelen for en underordnet

Der en Faretilstand blir tildelt en underordnet, krev at han eller hun eller hele aktiviteten skriver ned sine overter og withhold og enhver kjent ute-etikksituasjon, og leverer dem inn på et bestemt fastsatt tidspunkt, ut fra et grunnlag av at straffen deres da vil bli redusert, men at den vil bli fordoblet hvis det oppdages senere, etter tidsfristen.

En skadelig handling eller en overtredelse av moralkodeksen til en gruppe, blir kalt en «overthandling» eller en «overt». Når en person gjør noe som strider imot moralkodeksen han har sagt seg enig i, eller når han unnlater å gjøre noe som han burde ha gjort ifølge denne moralkodeksen, har han begått en overthandling. En overthandling bryter med det som det var enighet om.

En ikke uttalt, ikke meddelt overtredelse av en moralkodeks som personen er bundet av, kalles et «withhold». Et withhold er en overthandling som en person begikk, som han eller hun ikke snakker om. Det er noe en person tror vil sette hans selvoppholdelse i fare, hvis det blir avslørt. Ethvert withholdkommer etter en overt.

Den fulle fremgangsmåten for å skrive opp ens overter og withhold finnes i kurset «Integritet og ærlighet».

Når dette er gjort, krev at den underordnede og stabsmedlemmene som måtte bli forbigått og få arbeidet gjort for seg eller stadig bli korrigert, hver og en skriver ned og fullt ut utfører den personlige fareformelen for seg selv personlig, og leverer den inn.

Når produksjonen igjen har økt, bør Faretilstanden formelt bli avsluttet og en Krisetilstand tildeles, og formelen for denne skal følges.

Tilstanden krise

Det er et empirisk (observert og bevist ved observasjoner) faktum at ingenting forblir nøyaktig det samme for alltid. Denne tilstanden er fremmed for dette universet. Ting vokser, eller de blir mindre. De kan åpenbart ikke opprettholde den samme likevekten eller stabiliteten.

Derfor er det slik at ting enten ekspanderer eller trekker seg sammen. De holder seg ikke på samme nivå i dette universet. Videre, når noe forsøker å holde seg uendret og på samme nivå, trekker det seg sammen.

Derfor har vi tre handlinger, og bare tre. Den første er ekspansjon, den andre er anstrengelsen for å forbli på samme nivå eller uforandret, og den tredje er sammentrekning eller minsking.

Siden ingenting i dette universet kan forbli nøyaktig det samme, så vil den andre handlingen (samme nivå) over bli den tredje handlingen (minske) hvis den ikke forstyrres eller gjøres noe med av en utenforstående kraft. Dermed er handling to og tre over (samme nivå og minske) lignende i potensial, og begge vil minske.

En uendret eller svakt forverret tilstand krever anvendelse av kriseformelen.

Dermed sitter man igjen med ekspansjon som den eneste positive handlingen som har en tendens til å garantere overlevelse.

For å overleve, må man altså ekspandere som den eneste trygge operasjonstilstanden.

Hvis man holder seg på samme nivå, har man en tendens til å krympe. Hvis man krymper, reduseres ens sjanser til å overleve.

Derfor har man bare én mulighet tilbake, og for en organisasjon eller et individ er dette ekspansjon.

For å ekspandere i en slik situasjon, trenger man å anvende formelen for en tilstand av krise.

Man anvender tilstanden Krise når:

    1.    Man ser at statistikkene til en organisasjon, en avdeling, en del av en organisasjon eller en person synker.»

    2.    Uendrede statistikker for en organisasjon, en del av en organisasjon eller en person.

Formelen for tilstanden krise er:

    1.    Reklamer. Det gjelder for en organisasjon. Til et individ bør du snarere si «produser». Det er den første handlingen, uten hensyn til noen annen handling, uten hensyn til noe annet, det er den første tingen de blir nødt til å plassere oppmerksomheten sin på.

Nøyaktig hva er reklame? Vel, slå det opp i ordboken. Det er å gjøre ting kjent. Det er å få ting ut. Det er å få seg selv kjent, få produktene sine ut.

    2.    Gjør forandringer i din måte å operere på. Hvis du for eksempel gikk inn i en Krisetilstand, og du så ikke forandret operasjonen din etter at du hadde reklamert, ville du bare styre mot enda en Krisetilstand. Så det må være en del av det. Du må heller forandre din måte å operere på, for den måten du opererte på, førte deg inn i en Krise.

    3.    Økonomiser.

    4.    Forbered deg på å levere.

    5.    Stram opp disiplinen. En del av Krisetilstanden inneholder denne lille linjen: «Du blir nødt til å stramme opp disiplinen», eller «Du blir nødt til å stramme opp etikken».

For en enkeltperson ville dette simpelthen bety ikke å gå ned på puben hver fredagskveld. Stram opp disiplinen. Hold deg hjemme og jobb flittig utover natten, gjør hjemmeleksen din osv. Vær litt mer regelmessig på jobben, jobb litt hardere, ikke gjør fullt så mange tabber, ikke gjør så mange feil. Alt dette ville være del av å stramme opp disiplinen.

Organisasjonsmessig, når en Krisestatus blir tildelt, la oss anta at aktiviteten ikke kommer ut av krisen. Uansett hva som forårsaket krisen, la oss anta at aktiviteten bare ikke kommer ut av krisen, til tross for det faktum at de er blitt tildelt en Krisestatus. De er blitt beordret til å «følge formelen», de er blitt fortalt at de skal «få fart i sakene» og «få rettet opp denne tingen», og likevel ser man at de stadig begår brølere og statistikken fortsetter å gå ned. Hva vil du gjøre? Det er bare én ting igjen å gjøre, og det er disiplin. Fordi livet selv kommer til å disiplinere individet.

Så spilleregelen er at hvis en Krisestatus blir ignorert og trinnene ikke blir utført på en vellykket måte («ikke utført på en vellykket måte» er forskjellig fra «ikke blir utført»), så får du en kunngjøring om at tilstanden vedvarer. Og hvis tilstanden vedvarer utover en spesifisert tidsperiode, er den nødt til å fortsette inn i en etikksak. Fordi hvordan kunne du ellers rette opp den aktiviteten? Det må være noen som begår brølere hele tiden, som sitter på de fleste kommunikasjonslinjene. Du har et etikkproblem involvert i det, en eller annen som ikke vil fungere, en eller annen som har bremsene på, slik at du kan lukte at de ryker. Og derfor fortsetter du inn i en etikksituasjon.

Tilstanden normal

Du kunne kalle Normal en «tilstand av stabilitet», og formodentlig burde den kalles en tilstand av stabilitet, bortsett fra denne ene lille faktoren: Dette universet tillater ikke en statisk tilstand. Det vil ikke tillate en ingen stigning, intet fall. Du kan ikke ha en tilstand i dette universet hvor det ikke er noen stigning og ikke noe fall. Det er en totalt stabil tilstand, og det finnes ikke en slik ting i dette universet, fra den ene enden av det til den andre. Det er ikke noe som alltid forblir det samme.»

Regelmessig, jevn ekspansjon eller økning betyr at det foreligger en tilstand av normal operasjon.

Tilstanden Normal operasjon er altså ikke en «stabil» tilstand, fordi det kan den ikke være. Normal operasjon må være en rutinemessig eller gradvis økning. Og det må være en regelmessig, rutinemessig, gradvis økning. Og hvis det ikke er noen gradvis økning, vil det ikke være en stabil tilstand der. Du kan ikke ha en fullstendig, jevn eksistenstilstand som ikke til slutt går over ende. I det øyeblikk du får denne jevne tilstanden i dette universet, begynner den å forringes. Så en tilstand med stabilitet vil etter hvert forringes. For å forhindre en forringelse, må du ha en økning. Denne økningen behøver ikke å være imponerende, men den er nødt til å være noe. Det er nødt til å være en smule økning der.

Normalformelen:

    1.    Ikke forandre noe. Den måten du opprettholder en økning på, er at når du er i en tilstand av Normal operasjon, forandrer du ikke noe.

    2.    Etikken er svært mild. Justisfaktoren er veldig mild og ganske rimelig. Du griper ikke til noen spesielt brutale handlinger.

    3.    Hver gang en statistikk bedres, se omhyggelig gjennom det og finn ut hva som forbedret den. Og gjør så det uten å forlate det du gjorde før. Dette er de eneste forandringene du gjør.

    4.    Hver gang en statistikk forverrer seg litt, finn raskt ut hvorfor og korriger det.

Og du styrer bare etter disse to faktorene: statistikken bedres, statistikken forverres. Du vil uunngåelig finne ut at en eller annen forandring har blitt gjort i det området hvor en statistikk forverrer seg. En forandring er blitt gjort, og du må heller få den forandringen bort fra linjene raskt. Og når du oppdager at en statistikk bedrer seg, må du heller finne ut hvordan den bedrer seg.

Tilstanden overflod

Når du har en linje som går bratt oppover på en graf, er det overflod. Uansett om den går bratt oppover for én uke eller bratt oppover fra sitt siste punkt uke etter uke etter uke, er det Overflod.

Når du har en Overflod gjelder Overflodsformelen, uansett hvordan du gjorde det.

Du må anvende Overflodsformelen, ellers vil du havne i vanskeligheter. Enhver som har å gjøre med Overflod, bør være klar over de følgende særegenhetene med den.

Overflod er den mest følsomme tilstanden som finnes. Gi den feil navn eller håndter den på en annen måte enn formelen angir, og den kan drepe deg! Merkelig nok er den den farligste av alle tilstander, for hvis du ikke oppdager den og anvender formelen, vil du knuses og sprute i alle retninger utover hele gata! Få øye på og håndter den riktig, og du vil fyke rett til værs.

Overflodsformelen er:

    1.    Økonomiser. Den første tingen du må gjøre i Overflod, er å økonomisere, og vær så uhyre sikker på at du ikke kjøper noe som har noen fremtidige forpliktelser forbundet med seg. Ikke kjøp noe med noen fremtidige forpliktelser, ikke ansett noen med noen fremtidige forpliktelser – ingenting. Dette er alt sammen del av denne økonomien. Stram grepet om det.

    2.    Betal hver eneste regning. Få fatt i hver eneste regning du overhodet kan grave frem hvor som helst, hvert øre du skylder noe som helst sted under solen, månen og stjernene og betal dem. Få alt ned i alle retninger, til du har fått det så langt ned mot null som mulig eller på null.

    3.    Invester resten i servicefasiliteter; gjør det mer mulig å levere.

    4.    Oppdag hva som forårsaket Overflodstilstanden, og styrk det.

En bratt forbedring eller kraftig økt mengde indikerer en tilstand av overflod.

Overflodsformelen for handlinger:

Når det eksisterer en overflod basert på en statistikk som måler ens handlinger, og ikke er relatert til finanser, er dette formelen å anvende.

    1.     Økonomiser med hensyn til unødvendige eller atspredte handlinger som ikke bidro til den nåværende tilstanden. Økonomiser finansielt ved å kutte ut all sløsing.

    2.     La hver handling telle, og ikke foreta noen unyttige handlinger. Enhver ny handling skal bidra og være av samme type som de som bidro.

    3.     Konsolider alt utbytte. Ethvert sted vi har fått utbytte, beholder vi det. Ikke la ting slakke av eller gå nedoverbakke eller rollercoaste. Enhver fordel eller ethvert utbytte vi har, behold det, oppretthold det.

    4.     Finn ut for deg selv hva som forårsaket Overflodstilstanden i ditt umiddelbare område, og styrk det.

Tilstanden Power

En power-statistikk er en statistikk i et svært høyt område; et helt nytt område i en normal trend.

En Powerstatistikk er ikke bare en statistikk som går bratt oppover i lang tid. Power er heller ikke ganske enkelt en svært høy statistikk. Power er ikke en en-ukes ting. Power er en trend.

Definisjon: Power (engelsk for makt/kraft) er en Normal i et skyhøyt område, så høyt at det er et fullstendig overmål, ingen tvil om det. Det er en statistikk som har gått inn i et helt nytt, fantastisk høyt område, og forblir i dette området, og nå, i dette nye, høye området, er det i en Normal-trend.

Mens du opererer i dette nye området, kan du få et lite dykk i denne statistikken nå og da. Men det er stadig Power.

Det er et annet datum som er viktig hvis man korrekt skal gjenkjenne og forstå denne tilstanden:

Hvorfor kaller vi det power?

Fordi det er et slikt overmål av produksjon der at forbigående stopp eller dykk ikke kan trekke den ned eller sette dens overlevelse i fare.

Og det er Power.

Man kunne stille spørsmålet: «Hvor mye arbeid kan én mann gjøre?» Eller: «Hvor mange murstein kan en mann legge på en dag?»

En person kan selvfølgelig bare jobbe så og så mange timer på en dag. Han kan bare oppnå så og så mye individuell produksjon på en dag. Men han kan oppnå nok produksjon på en dag til å forsørge seg selv. Han kan få produksjonen sin opp i et slikt overmål at han kan ta seg litt fri. Det avhenger av hvor effektiv og oppvakt han er.

På en viss topp av Overflod vil han nå nivået av hvor mange murstein han kan legge. Med mer øvelse og større effektivitet kan han holde det produksjonsnivået gående i en Normal tilstand.

Hvis han legger så mange murstein at ingen noensinne kommer til å tenke på å sparke ham, så er han i Power. Det er en tilstand av Power for et individ.

Når en person har oppnådd en fullstendig overflod av produksjon som ingenting kan sette i fare,
foreligger det en tilstand av power.

    1.    Ikke bryt forbindelsen. Den første loven for en Powertilstand er ikke bryt forbindelsen. Det vil forårsake en katastrofe både for deg og alle andre.

Du vil finne ut at folk jamrer og beklager seg over dette. Hva med den store mannen? Han har vært en lokal mann i en eller annen by og plutselig blir han en stor mann. Han er svært innflytelsesrik på Wall Street, og han snakker aldri mer med noen av vennene sine i den gamle hjembyen. De menneskene misliker det så mye at det nesten er umulig å snakke med dem. Det vil si, hvis du har vært i et område hvor du har vært velkjent, og du plutselig blir en berømthet eller noe slikt, vil ikke disse menneskene tro at du ønsker å snakke med dem, skjønner du? De er så vant til at formelen blir overtrådt. Forstår du det? Med andre ord forventer vesener i dette universet fullstendig at du vil overtre den første posisjonen i Powertilstanden, nemlig «ikke bryt forbindelsen». De tror at du vil bryte forbindelsen.

Nei! Power! En maktposisjon! Ikke bryt forbindelsen. Selv om du blir forfremmet til general fra oberst i et regiment, ikke vær et slikt fjols og tro at du fullstendig kan bryte forbindelsen med det regimentet. For den eneste måten du ikke kan bryte forbindelsen med regimentet på, er å bryte forbindelsen med det. Du kan ikke bare fornekte forbindelsene dine. Det du blir nødt til å gjøre, er å ta eierskap og ansvar for forbindelsene dine.

    2.    Skriv ned posten din.

En Powertilstand er fyren som går inn i en Powertilstand eller organisasjonen som går inn i en Powertilstand. Og en Powerbyttetilstand er faktisk en fyr som antar en tilstand som er blitt holdt fra Power. Kan du se forskjellen? Du erstatter Kåre som var i en Powertilstand. Når han flytter seg vekk, bryter forbindelsen, så er Powerbyttet den som tok over. Det første en oppgradering til Power er nødt til å gjøre, er å lage en opptegnelse av alle postens linjer. Det er den eneste måten han noensinne vil være i stand til å bryte forbindelsen på. Og det å anta denne tilstanden av Power, Powerbytte, styres av sin egen formel.

For eksempel, jeg skal vise deg hvordan dette gjelder både i stort og smått. La oss si at du var en meget, meget suksessfull resepsjonist i en organisasjon, og du var så suksessfull at du ble gjort til registratoren. Ja, det er faktisk en oppgradering av Power. Men du tillater ikke personen som overtar posten å operere i en tilstand av Powerbytte med mindre du lager en total opptegnelse av posten din.

Så i en Powertilstand er den første tingen du er nødt til å gjøre, å skrive ned hele posten din. Du vil finne ut at hvis du ikke skriver ned hele posten din, vil du sitte fast med et stykke av den posten i uminneligetider. Og et år eller så senere vil noen stadig komme til deg og spørre om den posten du hadde, fordi du ikke skrev ned posten din. Så ved å skrive ned posten din, gjør du det mulig for den neste fyren å anta den tilstanden av Powerbytte – med ikke å endre noe – for du har vist hva som var der, så han vet hva han ikke skal endre. Men hvis du ikke skrev det ned, kunne han forandre det. Det er verdens sikreste måte å bli dratt tilbake til en gammel post du har hatt på, og det er slik du aldri kommer vekk fra en post. Og du sier: «Disse nye folkene som overtar disse resepsjonistpostene duger ikke til noe, og de er likeglade.» La oss nå være helt sikre før vi begynner å være for kritiske: Skrev vi noensinne ned denne posten? Forlot vi overhodet virkelig posten? Forlot vi den i en tilstand den kunne etterlates i? Og så, fornektet vi bare hele posten etter at vi forlot den, eller gikk vi av og til forbi og spurte: «Hvordan går det med posten?»

Det er ikke noe plutselig brudd av forbindelsen. Det er hva det virkelig dreier seg om. La være å bryte forbindelsen. Ansvaret er å skrive ned posten og få den overlevert til den fyren som skal ta seg av den. Hvis den andre fyren nå ikke tar seg av den, er det hans tidsspor, ikke ditt.

Gjør alt du kan for å gjøre posten mulig å inneha. Før eller senere vil en eller annen komme og ta den posten ordentlig i besittelse.

Tilstanden power-bytte

Det er bare to omstendigheter som krever avløsning: den svært vellykkede eller den svært mislykkede.

Hvilken lek det er å arve et par vellykkede støvler. Det er lett som fot i hose. Bare ta på deg støvlene, og bry deg ikke med å gå. Og dette blir på en eller annen måte betraktet som forkastelig av folk. Du forventes «å gjøre ting på din egen måte». Du forventes «å sette ditt eget preg på posten.» Nei! Ta på deg støvlene, men ikke gå, kompis! Hvis den var i en Normal operasjonstilstand, hvilket den normalt ville ha vært i for at noen skulle bli forfremmet fra den, så forandrer du bare ingenting.

Powerbytte: ikke forandre noen ting.

Du bare sitter der en liten stund. Du vet med det samme at alle de presserende sakene i organisasjonen kommer til å komme til deg med det samme. Fyren som hadde stillingen før deg, hadde også alle disse presserende sakene. Men han må ha motstått dem med suksess, for de eksisterer fremdeles. Skjønner? Så alle som ønsker noe skrevet under på som forgjengeren din ikke skrev under på – ikke skriv under. Det er en lett regel å følge, er det ikke? Dette er absolutt den lateste stillingen noen noensinne kunne inneha. Og det er den eneste måten den kan innehas på – med fullstendig dovenskap. Ikke gjør noe som helst!

Når man overtagr en suksessfull stilling, eksisterer det en tilstand av Powerbytte.

Hold øynene åpne, lær deg knepene, og avhengig av hvor stor organisasjonen er, etter en viss tid, se hvordan den fungerer, og driv den som en Normal operasjonstilstand. Hvis den ikke er i noe annet enn en Normal operasjonstilstand, bare bruk Normal operasjonstilstand på den. Ved siden av den lille rutinen som gjøres, gå rundt og snus rundt og finn ut hva som gjorde det lite grann bedre den uken og forsterk det. Og finn ut hva som ble lite grann verre, og ta det ut. Bare snus rundt. På det tidspunktet er du så godt kjent med virksomheten at du kjenner alles fornavn og etternavn, du kjenner dette og hint, du vet hvor alle papirene er, du kjenner favorittkrumspringene, og du har sett alle disse tingene skje. Og ærlig talt vil virksomheten bare fortsette å bevege seg oppover. Den ville bevege seg fremover på en svært vellykket måte.

Gå gjennom nøyaktig den samme rutinen hver dag som forgjengeren din gikk gjennom, ikke underskriv noe som han ikke ville underskrive, ikke endre en eneste ordre. Se gjennom papirene som har blitt utstedt på det tidspunktet – de er de eksisterende ordrene – og bare bli pokker så travel med å gjennomtvinge disse ordrene. Og virksomheten din vil vokse og vokse og vokse og vokse.

Grunnprinsippet i tilstanden Powerbytte er å studere organisasjonen, retningslinjene, linjene, mønstrene og aktiviteten og ikke utstede noen ordrer som ikke er rutinemessige – ikke forandre noe, ikke innfør noe nytt. Skriv ned posten fullstendig som nettopp ble forlatt. Observer hovedsakelig på posten som nettopp ble overtatt. Lær den nye posten før du gjør noe.

Man tar over en ny post eller en kollapset post i Ikke-eksistens. Men en igangværende virksomhet overtas etter Powerbytteformelen.

Formelen for tilstanden Powerbytte er:

Når du tar over en ny post, ikke forandre noe før du er grundig kjent med det nye området du har makt over.

Reparasjonsformelen for brudd på powerbytte

En Faretilstand kan frembringes av et brudd på tilstanden Powerbytte.

Derfor må de som hadde et powerbytte anvende Formelen for å reparere et brudd på

powerbytteformelen:

    1.    Observer, still spørsmål og skriv ned en liste over hva som tidligere var vellykket i ditt område eller din kontrollsone.

    2.    Observer og skriv ned en liste over alle de tingene som ikke var vellykkede i ditt område i fortiden.

    3.    Få de vellykkede handlingene inn.

    4.    Få vekk de handlingene som ikke var vellykkede.

    5.    Slutt med frenetisk å prøve å hamle opp med tingene eller å forsvare.

    6.    Kom deg tilbake inn i en fungerende struktur på en fornuftig måte.