Når man undersøker mennesket selv, later et individ til å ha en drivkraft innen hvert av disse områdene. Med andre ord er et individ like interessert i overlevelse for grupper som i sin egen overlevelse.

Så fort du slår ut en av disse dynamikkene hos et menneske, og du sier «hos dette individet kan denne dynamikken umulig eksistere», får du problemer, fordi de alle blir slått ut. De havner med andre ord nede på samme nivå. Hvis du kutter ut halvparten av en dynamikk, har du kuttet ut halvparten av resten av dynamikkene. Denne pakken med dynamikker er livsviktig for et individs overlevelse.

Akkurat nå har vi et helt samfunn som er utdannet i retning av at «mennesket tenker bare på seg selv». Folk må tvinges, piskes, slås og utdannes til å ha en Tredjedynamikk. De må puttes i fengsel. De må sendes på skolen. De må straffes, bøtelegges, beskattes og fås til valgurnene for å stemme på demokratene. Alle disse forskjellige tingene må gjøres for å få en person til å ha en Tredjedynamikk.

Med andre ord, i dette samfunnet arbeider de som gale for å bygge noe som allerede er der. Men ta bort alle disse store strukturene som øver opp individet i å tilpasse seg samfunnet, og du vil finne at bak disse strukturene ligger en mye vakrere og kraftigere struktur enn noen kunstig struktur som bygges.

Det er på samme måte på Fjerdedynamikken. Har du noen gang kjent noen som mente at katter var det eneste det gikk an å være sammen med, og at mennesket var verdiløst? Det finnes slike mennesker. «Mennesker er verdiløse. Mennesker er grusomme, de er noen beist, de gjør forferdelige ting. Og menneskerasen er verdiløs, og Mennesket er verdiløst. Men katter og hunder og søte små umælende dyr, de er de snille.» Med andre ord, denne personen lemper alt over på den femte dynamikken. Hun vil klare seg greit, og hun kan fortsette å leve bare inntil dette begrepet svikter henne, fordi det er et kunstig begrep.

Mennesket kan gjøre omtrent hva det vil med disse dynamikkene så lenge det er konsekvent når det gjelder dette. I det øyeblikk det blir inkonsekvent i en hvilken som helst retning, er det i en dårlig tilstand.

Det er verken tenkt eller sagt her at en av disse åtte dynamikkene er viktigere enn de andre. Selv om de er kategorier i livets store spill, er de nødvendigvis ikke likestilt med hverandre. Blant individer vil man finne at hver person legger mer vekt på en av dynamikkene enn på de andre, eller legger vekt på en kombinasjon av dynamikker som mer viktig enn andre kombinasjoner.

Formålet med å dele opp på denne måten er å øke forståelsen av livet ved å plassere det i avdelinger. Når man har inndelt eksistensen på denne måten, kan man undersøke hver avdeling (som seg selv og for seg selv) i dens forhold til livets andre avdelinger.

Når man legger et puslespill, er det nødvendig først å ta de bitene som har samme farge eller karakter, og plassere dem i grupper. Når man studerer et emne, er det nødvendig å gå frem på en ordnet måte.

For å fremme denne ordenen er det (for våre formål) nødvendig å anta disse åtte skjønnsmessige avdelingene av livet.

En ytterligere manifestasjon av disse dynamikkene er at de best kan fremstilles som en serie konsentriske sirkler, der Den første dynamikken ville være sentrum og hver ny dynamikk ville være en påfølgende sirkel utenfor den. Ideen om rom som ekspanderer, kommer inn i disse dynamikkene.

Individets grunnleggende særpreg inkluderer dets evne til å ekspandere inn i de andre dynamikkene på denne måten. Men man vil først oppdage den sanne Åttendedynamikken når den Sjuende dynamikken er nådd i sin helhet.

Som et eksempel på bruken av disse dynamikkene, oppdager man at et spedbarn ved fødselen ikke oppfatter utover Den første dynamikken. Men etter hvert som barnet vokser og interesseområdet utvider seg, kan man se at det favner andre dynamikker.

Nok et eksempel på bruk er at en person som er ute av stand til å operere på Tredjedynamikken, samtidig er ute av stand til å være en del av et team, og derfor kan sies å være ute av stand til å eksistere sosialt.

Hvordan oppfører mennesket seg for å fungere på en vellykket måte på dynamikkene? Med den tilstanden verden er i omkring oss, finnes det intet bevis på at det har fremkommet noe svar. Det kan virke som om bare noen få individer har fått en medfødt innsikt i dette, men dette er imidlertid langt fra sannheten. Enhver person kan oppnå kunnskapen han trenger til å fastslå den mest fordelaktige fremgangsmåten for sin egen overlevelse.

Dynamikkene kan representeres som en serie konsentriske sirkler med den første dynamikken i sentrum av dem. Individet utvikler seg utover etter hvert som det favner de andre dynamikkene.