Det finnes en annen side ved mekanismen bak overthandlinger. Den kalles overt–motivator-sekvensen, og den forklarer mye av menneskelig atferd ytterligere.

En overt er som man kan se en overtredelse av moralkodeksen til en gruppe, og kunne i tillegg beskrives som en aggressiv eller destruktiv handling fra individets side mot en eller annen del av livet.

En motivator er en aggressiv eller destruktiv handling mottatt av personen eller en del av livet.

Synspunktet man ser handlingen fra avgjør om handlingen er en overt eller en motivator.

Årsaken til at det kalles en «motivator», er fordi den gjerne foranlediger at man betaler den tilbake – den «motiverer» en ny overt.

Når man har gjort noe galt mot noen eller noe, har man en tendens til å tro at det må ha vært «motivert».

Når man har mottatt noe negativt, kan man selv også ha en tendens til å føle at man selv må ha gjort noe for å fortjene det.

De ovenstående punktene er sanne. Menneskers handlinger og reaksjoner angående emnet er ofte svært feilaktige.

Folk går omkring og tror at de ble utsatt for en bilulykke når de faktisk forårsaket en.

Folk kan også tro at de forårsaket en ulykke, når de bare ble utsatt for en.

Når de hører om et dødsfall, tror noen mennesker umiddelbart at de må ha drept personen, selv om de var langt unna.

Politiet i store byer har regelmessig folk som dukker opp og tilstår nesten ethvert drap.

Man behøver ikke å være sinnssyk for å være utsatt for overt–motivator-sekvensen.

Overt–motivator-sekvensen baserer seg på og er i samsvar med Newtons lov om gjensidig påvirkning; at for hver eneste handling finnes det en like stor og motsatt reaksjon.

Den enkle loven om gjensidig påvirkning er at om du har to baller, en rød og en gul, som henger i tråder, og du tar den røde ballen og slipper den mot den gule ballen, så vil den gule ballen komme tilbake og treffe den røde ballen.

Dette er Newtons lov om gjensidig påvirkning i funksjon. Folk som har gått nedover (forfalt) og som totalt begynner å følge det fysiske universet, bruker denne loven som sin eneste operasjonsmetode.

Hevn: «Du slo meg. Jeg slår deg.»

Nasjonalt forsvar: «Hvis vi får nok atomvåpen, vil vi selvfølgelig kunne forhindre folk fra å sende atomvåpen mot oss.»

Det er imidlertid mer til overt–motivator-sekvensen enn bare Newtons lov om gjensidig påvirkning.

Hvis Ole slår Kåre, tror han nå at han bør bli slått av Kåre. Enda viktigere, han vil faktisk få en somatikk (fysisk smerte eller ubehag) for å bevise at han har blitt slått av Kåre, selv om Kåre ikke har slått ham. Han vil gjøre denne loven sann, uten hensyn til de faktiske omstendighetene. Og folk går rundt hele tiden og rettferdiggjør og sier hvordan de har blitt slått av Kåre, slått av Kåre, slått av Kåre.

En skadelig handling er enten en overt eller en motivator, avhengig av synspunktet. En motivator har en tendens til å foranledige en annen overt (det er sannsynlig at personen som ble slått, Kåre, vil slå tilbake eller forsøke å hevne seg), og på denne måten få personen opp i mange vanskeligheter på områdene i livet hans der han har begått overter.

Selv om det ikke har funnet sted, vil mennesker på et lavt, reaktivt nivå insistere på at det har funnet sted. Og det er overt–motivator-sekvensen.

Dette er en svært verdifull ting å kjenne til.

Hvis du for eksempel hører en hustru si at ektemannen slår henne hver dag, så ta en kikk under puten hennes etter balltreet hun bruker, for du kan være sikker på at hvis hun sier at den gule ballen har slått den røde ballen, så merk deg at den røde ballen måtte slå den gule ballen først.

Denne mekanismen gjør mye for å forklare visse menneskelige aktiviteter.