OPPGAVE >> 24. Les «Undersøkelsesprosedyre».

UNDERSØKELSESPROSEDYRE

Det betyr slutten for en hvilken som helst organisasjon eller sivilisasjon å korrigere ting som ikke er gale, og neglisjere ting som ikke er riktige. 

Alt dette koker ned til korrekt undersøkelse. Det er ikke en ubetydelig ferdighet. Det er den grunnleggende ferdigheten bak enhver intelligent håndtering.

Undertrykkende justis

Det som har skjedd når justis kommer på villspor (noe den vanligvis gjør), er: 

1. Bruk av justis til noe annet formål enn allmennhetens sikkerhet (slik som å opprettholde en privilegert gruppe eller å hengi seg til en fiksert idé), eller

2. Utelatt bruk av undersøkelsesprosedyre. 

All undertrykkende bruk av justismakt kan spores tilbake til den ene eller andre av disse. 

Aberrasjoner Aberrasjoner og hat finner svært ofte utløp ved å kalle dem «justis» eller «lov og orden». Av denne grunn kan det sies at justis ikke kan bli betrodd mennesket. 

Dette eller bare åpenbar dumhet gjør at intelligente undersøkelsesprosedyrer neglisjeres. Likevel avhenger all mental sunnhet på tredjedynamikken av korrekte og uaberrerte undersøkelsesprosedyrer. Bare på denne måten kan man fastslå årsaker til ting. Og bare ved å fastslå årsaker kan man opphøre å være effekt av uønskede situasjoner. 

Det er én ting å kunne observere. Det er noe helt annet å utnytte observasjoner slik at man kan komme til roten av ting. 

Rekkefølger

Undersøkelser blir nødvendige når man står overfor utepunkter eller plusspunkter. 

Undersøkelser kan skje ut fra ren nysgjerrighet eller særskilt interesse. De kan også skje for å lokalisere årsaken til plusspunkter. 

Selve handlingen gjennomføres i henhold til rekkefølger, samme hva motivet for undersøkelsen er. 

Hvis man er mentalt ute av stand til å spore en serie av hendelser eller handlinger, kan man ikke undersøke. 

Endret rekkefølge er en primær blokkering for undersøkelse. 

Ved første øyekast vil utelatte data synes å være blokkeringen. Tvert imot, det er sluttproduktet av en undersøkelse. Det å se etter utelatte data er det som holder en undersøkelse gående. 

En endret håndteringsrekkefølge kullkaster enhver undersøkelse. Eksempler: Vi vil henge ham og deretter føre en rettssak. Vi vil anta hvem som gjorde det, og siden finne bevis for å bekrefte det. En forbrytelse bør fremprovoseres for å finne ut hvem som begår dem. 

Hver gang en undersøkelse går baklengs, vil den mislykkes. 

Følgelig, hvis en som undersøker selv har noen som helst vanskeligheter med å se eller visualisere håndteringsrekkefølger, vil han uunngåelig komme frem til feil svar. 

Motsatt, når man ser at noen har kommet opp med et galt eller ufullstendig svar, kan man anta at den som undersøker, har vanskeligheter med rekkefølger av hendelser eller, selvsagt, ikke egentlig undersøkte. 

Man kan ikke virkelig tro at Sherlock Holmes ville si: «Her har jeg fingeravtrykket til herr Murgatroyd på mordvåpenet. Få politiet til å arrestere ham. Nå, Watson, gi meg et forstørrelsesglass, og be overbetjent Doherty om å la oss få se igjennom fingeravtrykk-arkivene hans.» 

Hvis man ikke kan visualisere en serie med handlinger, som en ball som spretter nedover en trapp, eller hvis man ikke kan sette flere ulike handlinger med en gjenstand i forhold til hverandre i korrekt tur og orden så de danner en riktig rekkefølge, vil man ikke være i stand til å undersøke. 

Hvis man kan det, er det fint. 

Undersøkelser

All forbedring av liv avhenger av å oppdage plusspunkter og grunnen til dem, og forsterke dem, lokalisere utepunkter og grunnen til dem, og utrydde dem. 

Dette er det vellykkede overlevelsesmønsteret i å leve. En primitiv som skal overleve, gjør nettopp dette, og en vitenskapsmann som er verdt noe, gjør nettopp dette. 

Fiskeren ser måker flokke seg over et punkt på sjøen. Det er begynnelsen på en kort rekkefølge, punkt nummer en. Han forutser en fiskestim, punkt nummer to. Han seiler over som punkt nummer tre i rekkefølgen. Han ser ned som punkt nummer fire i rekkefølgen. Han ser fisk som punkt nummer fem. Han får ut et garn som punkt nummer seks. Han sirkler inn stimen med garnet, nummer sju. Han drar inn garnet, nummer åtte. Han bringer fisken om bord, nummer ni. Han går inn til havnen, nummer ti. Han selger fisken, nummer elleve. Det er å følge et plusspunkt – flokk med måker. 

En rekkefølge fra et utepunkt kunne være: Husmoren serverer middag. Ingen spiser kaken, nummer en. Hun smaker på den, nummer to. Hun gjenkjenner smaken av såpe i den, nummer tre. Hun går til kjøkkenet, nummer fire. Hun ser inn i skapet, nummer fem. Hun finner såpeboksen veltet, nummer seks. Hun ser melet under den, nummer sju. Hun ser at kakekrukken er tom, nummer åtte. Hun griper tak i den lille sønnen, nummer ni. Hun viser ham situasjonsbildet, nummer ti. Hun får en tilståelse, nummer elleve. Og nummer tolv er for smertefullt til å beskrive. 

Oppdagelse

Alle oppdagelser er sluttproduktet av en rekkefølge med undersøkelseshåndteringer som begynner enten med et plusspunkt eller et utepunkt. 

Følgelig stammer all kunnskap fra observerte plusspunkter eller utepunkter. 

Og all kunnskap avhenger av en evne til å undersøke. 

Og all undersøkelse blir gjort i riktig rekkefølge. 

Og all suksess avhenger av evnen til å gjøre disse tingene. 

Sherlock Holmes, en oppfunnet engelsk detektiv fra det nittende århundret, skapt av den engelske forfatteren Sir Arthur Conan Doyle (1850–1930). Holmes’ ekstraordinære observasjonsevner, hukommelse og deduksjon (logikk til å utlede svar) gjennom fullstendig vitenskapelig resonnement gjorde ham i stand til å identifisere kriminelle og løse mysterier som hadde etterlatt alle andre detektiver i et mysterium. Han forklarer ofte sitt resonnement til sin partner og beste venn, dr. Watson, som også er historienes forteller.