Når man prøver å få noe i gang, kan det være at det grunnleggende i organisering mangler.

Ordet organisere betyr å forme til et hele med innbyrdes forbundne og gjensidig avhengige deler; å gi en klar og ordnet struktur til. Fra dette får man uttrykket organisering.

Organisering er underinndelingen av handlinger og plikter i spesialiserte funksjoner.

Man kan organisere en rekke handlinger som skal gjøres av en selv. Dette ville bestå av å se hva som må gjøres, gjøre det man kan gjøre først, og deretter resten som en gjennomførlig serie av hendelser. Alt for å oppnå en endelig fullføring av en handlingssyklus som fremmer ens tildelte eller postulerte formål.

En gruppe er organisert for å tillate strømmer og gjennomføre spesialiserte handlinger som blir fullført i seg selv. Fra disse små handlingene eller fullføringene blir gruppens tildelte eller spesialiserte formål fremmet eller oppnådd.

Det er en forskjell mellom å styre og å gjøre, noe enkelte mennesker har vanskelig for å skille fra hverandre. Av og til viser det seg at en person som er ansvarlig for en aktivitet, har en mangelfull forståelse av organisering, og derfor prøver å gjøre alle handlingene selv. Hvis dette gjøres i for sterk grad, kan det praktisk talt splitte opp en gruppe og gjøre den ubrukelig, siden alle medlemmene unntatt ett ikke har noen funksjon, da de har blitt fratatt den av dette enmannsmonopolet på handling.

Sant nok, en aktiv og kompetent person kan gjøre ting bedre. Men han kan faktisk aldri gjøre mer enn han kan gjøre. Derimot kan en velorganisert gruppe, der hver har spesialiserte funksjoner koordinert av den ansvarlige, utføre mange ganger så mye arbeid som bare én person kan gjøre.

Fordi den er organisert, blir en gruppe vanskeligere å overvinne enn et individ.

Et kompetent individ som har blitt sviktet for ofte av grupper, har en tendens til å påta seg alt sammen selv i stedet for å få skikk på gruppen og få ting organisert.

Når man står overfor en tvingende nødvendighet som har oppstått på grunn av en gruppes inkompetanse eller av andre årsaker, er den riktige handlingen å:

1. Håndtere den.

2. Organisere gruppen til å håndtere slike ting og gjøre jobbene sine.

Man kan bli sittende fast på (1), og vil i så fall ha vanskeligheter og bli overarbeidet derfra og til evig tid. Fordi han eller hun unnlater å også gjøre (2).

Den største unnlatelsen til enhver gruppe er å unnlate å organisere.

Verdens arbeidere kan reise seg, men hvis de ikke hurtig blir organisert før eller etter at det skjer, vil de øyeblikkelig bli slått ned igjen!

Hovedgrunnen til at man ikke organiserer, er rett og slett at man ikke forstår hva som menes med det.

En leder blir for eksempel fortalt at han er ansvarlig for å påse at prosjekt X blir utført. Han vet ikke noe særlig om det. Han har to menn som faktisk vet. Den gale handlingen er å prøve å utføre prosjekt X selv, eller å utstede en masse virkelighetsfjerne ordrer om det. Den riktige handlingen er å få fatt i den mannen som faktisk kjenner til det, gi ham den andre som assistent og si at de skal sette i gang med det. Deretter, uten å blande seg inn, bør lederen som fikk ordren skaffe seg mer innsikt i prosjekt X, slik at han kan være sikker på at det er utført, mens han fortsatt lar de utpekte folkene holde på med det.

Denne forståelsen av organisering er så enkel som dette – sett noen på jobben og la ham holde på med den. I et prosjekt, lag en oversikt over alle tingene som skal gjøres, grupper typer av handlinger til enkeltstående jobber, utnevn folk til dem, fremskaff kommlinjene, materiellet og sambandet, og la gruppen holde på med det.

Enhver jobb må organiseres, uansett hvor underordnet den er.

Enhver som har kommando over mennesker, må være i stand til å organisere funksjoner og arbeid.

I mangel av dette, får man svært lite gjort, og blir alvorlig overarbeidet. Og resten av gruppen er bortkastet.

Ved å forstå at det finnes et emne kalt organisering, og at det emnet har blitt systematisert og kan læres og brukes, kan ethvert individ eller enhver gruppe lykkes i sine bestrebelser.