Man oppnår sine mål ved å formulere planer og programmer som så gjøres, siktemål for siktemål. En person eller en gruppe har daglige og ukentlige handlinger han må gjøre som vil resultere i fullførte siktemål og programmer. Et verktøy man kan ta i bruk for å få sine programmer gjort, planer fullført og mål oppnådd, er slagplaner.

En «slagplan» er definert som: 

En liste over siktemål for den kommende dagen eller uken, som fremmer den strategiske planleggingen og håndterer umiddelbare handlinger eller ting som er ute som hindrer den. (En ting som er ute er en tilstand eller et eksempel på at noe er galt, ukorrekt eller mangler.) 

Noen folk skriver «slagplaner» bare som en rekke handlinger som de håper å få gjort den kommende dagen eller uken. Dette er greit og bedre enn ingenting og orienterer ens handlinger til en viss grad. Faktisk er det meget sannsynlig at noen som ikke gjør dette, får gjort langt mindre og er betraktelig mer oppkavet og «travel» enn en som gjør det. Det er en utmerket måte å oppnå produksjon på å planlegge på en ryddig måte hva man har til hensikt å gjøre den kommende dagen eller uken, og så å få det gjort. Men dette er å bruke «slagplanlegging» som verktøy i sin absolutt minste form. 

La oss ta opp definisjoner. Hvorfor kalles det en «slagplan» i første omgang? Det virker som et svært strengt militært uttrykk å anvende på den ordinære administrasjonsverdenen. Men det er et svært passende uttrykk. 

En krig er noe som foregår over en lang tidsperiode. Skjebnen til alt avhenger av den. Et slag er noe som foregår i løpet av en kort tidsenhet. Man kan tape flere slag og fremdeles vinne en krig. Derfor snakker man grunnleggende sett om korte tidsperioder når man snakker om en slagplan. 

Dette går lenger. Når man snakker om en krig, snakker man om en rekke hendelser som vil finne sted over en lang tidsperiode. Ingen general, eller kaptein for den saks skyld, vant noensinne en krig med mindre han gjorde noe strategisk planlegging. Dette ville angå generell føring av en krig eller en sektor av den. 

Dette er sektoren for store ideer på et høyt nivå. Den fremsettes i store generaliteter, har bestemte formål og gjelder toppen av Adminskalaen. 

Under strategisk planlegging har man taktisk. For å utføre en strategisk plan, må man ha en plan for bevegelse og handlinger som er nødvendige for å utføre den. Taktisk planlegging finner normalt sted nede på orgtavlen i en hær og blir normalt brukt til å iverksette strategisk planlegging. (En orgtavle, kort for organiseringstavle, er en tavle som viser funksjonene, pliktene, rekkefølgene av handlinger og hvem som har autoritet i en organisasjon.) Taktisk planlegging kan gå ned til et punkt så lavt som «menig Ole skal holde maskingeværet rettet mot treklynge 10 og åpne ild hvis noe beveger seg i den». 

«Mellomledelsen» – overhodene for regimenter helt ned til korporalene dekkes av dette uttrykket – er involvert i gjennomføringen av den strategiske planleggingen. 

Den øvre planleggingsgruppen lager en strategisk plan. Mellomledelsen gjør denne strategiske planen om til taktiske ordrer. De gjør dette på et langsiktig grunnlag og et kortsiktig grunnlag. Når du kommer nedover til det kortsiktige grunnlaget, har du slagplaner. 

En slagplan betyr derfor å gjøre den strategiske planleggingen om til nøyaktige gjennomførbare siktemål som så blir utført i form av bevegelse og handling i den umiddelbare perioden det arbeides på. Dermed får man en situasjon der en god strategisk plan, omgjort til gode taktiske siktemål og så utført, resulterer i fremgang. Med en tilstrekkelig mengde av disse sekvensene vellykket utført, har man vunnet krigen. 

Dette burde gi deg en forståelse av hva en slagplan virkelig er. Den er listen over siktemål som skal utføres i den umiddelbare kortsiktige fremtid, som vil iverksette og virkeliggjøre en del av den strategiske planen. 

Man kan da se at ledelse er på sitt beste når det finnes en strategisk plan, og når den er kjent i det minste ned til nivået for taktiske planleggere. Og taktiske planleggere er ganske enkelt de folkene som gjør strategiske planer om til siktemål som så er kjent for og blir utført fra mellomledelsen og videre nedover. Dette er svært vellykket ledelse når det blir gjort. 

Selvsagt avhenger verdien av enhver manøver av hvor fornuftig den strategiske planen er. 

Men den strategiske planen er avhengig av programmer og prosjekter som blir skrevet i form av siktemål, og som er gjennomførbare med de tilgjengelige ressursene. 

Det vi snakker om som «etterlevelse», er i virkeligheten et utført siktemål. Personen som utfører siktemålet, er kan hende ikke bevisst om den generelle strategiske planen eller hvordan siktemålet passer inn i den. En ledelse er imidlertid svært dårlig når siktemålene ikke alle sammen i en eller annen grad iverksetter den generelle strategiske planen.

Når vi snakker om koordinering, snakker vi i virkeligheten om å utforme eller overvåke en strategisk plan over til en taktisk versjon, og på det lavere nivået å koordinere handlingene til dem som vil gjøre de faktiske tingene som er nødvendige for å utføre den, slik at de alle er i overensstemmelse med hverandre og går i én retning. 

Alt dette kommer under overskriften innretting. Som eksempel, hvis du plasserte et antall mennesker i en stor sal, vendt i forskjellige retninger, og så plutselig skrek til dem at de skulle begynne å løpe, ville de selvsagt kollidere med hverandre, og du ville få en fullstendig forvirring. Dette er bildet man får når strategisk planlegging ikke gjøres om til friksjonsfri taktisk planlegging og ikke utføres innenfor den rammen. Disse folkene som løper i denne salen, kunne bli meget travelt opptatte, til og med hektiske, og man kunne si at de var på jobben og produserte, men det ville helt klart være en veldig stor løgn. Handlingene deres er ikke koordinerte. Hvis vi nå skulle ta de samme folkene i den samme salen og få dem til å gjøre noe nyttig, slik som å rengjøre salen, har vi med spesifikke handlinger hos spesifikke individer å gjøre, som har å gjøre med feiekoster og mopper – hvem som får dem, hvem som tømmer søppelet og så videre. Den strategiske planen «Få salen klar til konferansen» gjøres om til en taktisk plan som sier nøyaktig hvem som gjør hva og hvor. Det ville være en taktisk plan. Resultatet ville være en ren sal, klar til konferansen. 

Men «Rengjør salen til konferansen» kan ved en enkel inspeksjon ses å være bare en liten del av en generell strategisk plan. Med andre ord må den strategiske planen i seg selv bli brutt ned i mindre sektorer. 

Man kan da se at en slagplan kunne eksistere for lederen i en organisasjon. Denne ville ha et antall elementer i seg som så ble gitt til lavere ledere, som ville skrive slagplaner for sine egne sektorer som ville være langt mer spesifikke. Dermed har vi en gradientskala med den storslåtte, generelle planen brutt ned i deler, og disse delene brutt ytterligere ned. 

Prøven på alt dette er hvorvidt det resulterer i verdifulle resultater som fremmer den generelle, helhetlige strategiske planen eller ikke. 

Hvis du forstår alt det ovenstående, vil du ha mestret elementene i koordinering. 

Gjennomførbarhet kommer inn under slik planlegging. Dette avhenger av tilgjengelige ressurser. Dermed må et visst antall siktemål og slagplaner – for en organisasjon som ekspanderer eller forsøker seg på store prosjekter – inkludere organisasjonsmessig planlegging og siktemål og slagplaner, slik at organisasjonen henger sammen etter som den ekspanderer. Man skriver en slagplan, ikke på basis av: «Hva skal jeg gjøre i morgen?» eller: «Hva skal jeg gjøre neste uke?» (noe som er greit på sin egen måte, og bedre enn ingenting), men på basis av det generelle spørsmålet: «Hvilke nøyaktige handlinger må jeg gjøre for å utføre denne strategiske planen, for å oppnå de nøyaktige resultatene som er nødvendige på dette stadiet av den strategiske planen innenfor rammene av tilgjengelige ressurser?» Da ville man ha slagplanen for den neste dagen eller den neste uken. 

Det er én ting man skal passe på når man lager slagplaner. Man kan skrive en stor mengde siktemål som har lite eller ingenting å gjøre med den strategiske planen, og som holder folk forferdelig travle, og som ikke oppnår noen del av den generelle strategiske planen. Slik kan en slagplan bli en belastning siden den ikke driver fremover noen generell strategisk plan og ikke oppnår noe taktisk mål. 

Så hva er en «slagplan»? Det er de gjennomførbare siktemålene i skriftlig form som oppnår en ønskelig del av en generell strategisk plan. 

Forståelsen og den kompetente bruken av siktemål i slagplaner er livsviktig for det generelle resultatet som øker produksjon, inntekt, levering eller hva som helst annet som er et ønskelig mål. 

Det er en prøve på en leder hvorvidt han kompetent kan legge en slagplan og få den utført. Dette verktøyet kan brukes av personer i alle yrkesgrupper og i enhver aktivitet.