Realitet

Realitet kunne defineres som «det som gir inntrykk av å være». Realitet er grunnleggende sett enighet. Det vi er enige om at er virkelig, er virkelig.

Realitet, fysisk-univers-realitet, sanses gjennom forskjellige kanaler. Vi ser noe med øynene våre, vi hører noe med ørene våre, vi lukter noe med nesen vår, vi berører noe med hendene våre, og vi avgjør da at det er noe. Men den eneste måten vi vet dette på, er gjennom sansene våre, og disse sansene er kunstige kanaler. Vi er ikke i direkte kontakt med det fysiske universet. Vi er i kontakt med det gjennom våre sansekanaler.

Disse sansekanalene kan være sløvet. For eksempel, en mann mister synet, og for ham finnes det ikke lys, form, farge eller dybdeoppfattelse i det fysiske universet. Det har fortsatt en realitet for ham, men det er ikke den samme realiteten som den en annen person har. Med andre ord, han er ikke i stand til fullstendig å oppfatte et fysisk univers uten synssans. Man kan ikke oppfatte disse tingene uten sanser. Så det fysiske universet ses gjennom disse sansene.

To menn kan se på et bord og være enige om at det er et bord. Det er lagd av tre, det er brunt. Mennene er enige om det. Selvsagt forstår man at når han sier «brun» og den andre hører «brun», kan brun faktisk være blårødt for den første personen, men han har sagt seg enig i at det er brunt, for i hele livet hans har mennesker pekt på denne fargevibrasjonen og sagt «brun». Den kan i virkeligheten være rød for den andre personen, men han gjenkjenner den som brun. Så begge er enige, selv om det kan hende de ser noe som er forskjellig. Men de er enige om at det er brunt, det er tre, det er et bord. Så spaserer det en fyr inn døren, kommer bort og tar en kikk på denne tingen, og sier: «Hva! En elefant!»

En mann sier: «Det er et bord, ikke sant? Elefanter er ...»

«Nei, det er en elefant.»

Så de andre to mennene sier at den tredje mannen er gal. Han er ikke enig med dem. Forsøker de å kommunisere ytterligere med ham? Nei. Han er ikke enig med dem. Han har ikke inngått enighet med denne realiteten. Er de i affinitet med ham? Nei. De sier: «Denne fyren er gal.» De liker ham ikke. De ønsker ikke å være i nærheten av ham.

La oss nå si at to personer diskuterer, og den ene sier: «Det bordet er lagd av tre.» Og den andre sier: «Nei, det er det ikke. Det er lagd av metall som er malt for å se ut som tre.» De begynner å diskutere dette; de forsøker å nå et enighetspunkt, og de kan ikke nå dette enighetspunktet. En annen fyr kommer bort og tar en kikk på bordet, og sier: «Faktisk så er benene malt for å se ut som treverk, men platen er av tre, og den er brun, og det er et bord.» De første to mennene når da en enighet. De føler en affinitet. Plutselig føler de seg vennlig innstilt, og de føler seg vennligsinnet overfor den tredje mannen. Han løste problemet. De to personene har oppnådd en enighet, og de begynner å kommunisere.

For en person kan realitet bare bestå av hans fortolkning av sanseinntrykkene han mottar. Den relative upåliteligheten ved disse dataene fremgår klart gjennom de forskjellige rapportene som alltid mottas ved beskrivelsen av, la oss si, en bilulykke. Folk som har studert dette fenomenet, rapporterer om forbløffende store avvik mellom beskrivelsene som forskjellige observatører gir av den samme situasjonen. Med andre ord var denne situasjonens realitet forskjellig i sine detaljer for hver av observatørene. Faktisk finnes det et bredt område av enighet, ekstremt bredt, menneskehetens felles enighet. Dette er jorden. Vi er mennesker. Biler er biler. De kan kjøre når visse kjemikalier eksploderer. Luften er luften. Solen er på himmelen. Det er vanligvis en enighet om at et havari har inntruffet. Utover dette grunnleggende området av enighet er det ulike tolkninger av virkeligheten.

For alle praktiske formål består realitet av at du sanser den, og din sansning av realiteten består i stor grad av hva du kan kommunisere med andre mennesker.