Stoffer er grunnleggende sett gifter. Hvor mye man tar, bestemmer virkningen. En liten mengde gir en stimulans (øker aktivitet). En større mengde virker som et beroligende middel (gjør en mer sløv). En enda større mengde virker som en gift og kan ta livet av en. 

Dette er sant for ethvert stoff. Hvert krever en forskjellig mengde. 

Koffein er et stoff, så kaffe er et eksempel. Ett hundre kopper kaffe ville trolig ta livet av en person. Ti kopper ville trolig få ham til å sovne. To eller tre kopper stimulerer. Dette er et veldig vanlig stoff. Det er ikke særlig skadelig, da det kreves så mye av det for at det skal ha noen virkning. Så det er kjent som et stimulerende middel. 

Arsenikk er kjent som en gift. Likevel er en bitte liten mengde arsenikk et stimulerende middel, en drøy dose får en til å sovne, og det skal mindre enn et gram til for å ta livet av en. 

Men det finnes mange stoffer som har en annen ulempe: De har direkte innvirkning på sinnet. 

For å kunne forstå de mentale virkningene av stoffer godt, er det nødvendig å vite litt om hva sinnet er. Sinnet er ikke en hjerne. Det er en persons oppsamlede registreringer av tanker, konklusjoner, avgjørelser, observasjoner og sanseinntrykk gjennom hele hans eksistens. I Scientologi har man oppdaget at sinnet er et kommunikasjons- og kontrollsystem mellom en thetan og dens omgivelser. Medthetanmenes personen selv, det åndelige vesenet – ikke kroppen hans eller navnet hans, det fysiske universet, sinnet hans eller noe som helst annet.

Den mest åpenbare delen av sinnet kan gjenkjennes av enhver som ikke befinner seg i en alvorlig tilstand. Dette er de mentale inntrykksbilder. 

Forskjellige fenomener er forbundet med denne enheten kalt sinnet. Noen mennesker ser bare svarthet når de lukker øynene, noen mennesker ser bilder. 

Sinnet er et kommunikasjons- og kontrollsystem mellom en thetan og dens omgivelser. Sinnet er ikke en hjerne.

Thetanen mottar ved hjelp av kommunikasjonssystemet kalt sinnet forskjellige inntrykk, inkludert det den ser direkte i det fysiske univers. I tillegg til dette mottar den inntrykk fra tidligere aktiviteter, og aller viktigst, den selv forestiller seg ting om fortiden og fremtiden som er uavhengige av stimuli som er til stede i øyeblikket. 

En person som har tatt stoffer, bevarer i tillegg til de fysiske faktorene som er involvert, mentale inntrykksbilder av disse stoffene og deres virkninger. Mentale inntrykksbilder er tredimensjonale fargebilder med lyd og lukt og alle andre sanseinntrykk, i tillegg til individets konklusjoner eller spekulasjoner. De er mentale kopier av ens sanseinntrykk engang i fortiden, selv om de i tilfellet av ubevissthet eller nedsatt bevissthet eksisterer under personens bevissthetsnivå. For eksempel vil en person som har tatt LSD, bevare «bilder» av denne erfaringen i sinnet sitt, komplette med innspillinger av synsinntrykkene, de fysiske fornemmelsene, luktene, lydene, osv., som var der mens han var under påvirkning av LSD. 

La oss si at en person tok LSD en dag han var sammen med noen venner i en fornøyelsespark, og dagens opplevelser innbefattet en følelse av kvalme og svimmelhet, at han kom i krangel med en venn, en følelse av tristhet, og at han senere følte seg veldig trett. Han ville ha mentale inntrykksbilder av hele denne hendelsen. 

Hvis denne personens omgivelser skulle inneholde tilstrekkelig mange likheter med elementene i denne hendelsen i fortiden, kan han på et senere tidspunkt oppleve en reaktivering av den hendelsen. Som en følge av det kunne han føle seg kvalm, svimmel, trist og veldig trett – alt uten at det er noen tilsynelatende grunn til det. Dette er kjent som restimulering av fortiden. 

Slike mentale inntrykksbilder kan også bli reaktivert av rester av stoffer, da tilstedeværelsen av disse stoffene i kroppsvevet kan simulere de tidligere stoffopplevelsene. 

Hvis man bruker eksempelet ovenfor med personen som tok LSD, kan restene av stoffer som fortsatt er i kroppsvevet hans, på et senere tidspunkt – kanskje flere år senere – forårsake en restimulering av denne LSD-hendelsen. De mentale inntrykksbildene blir reaktivert, og han opplever de samme fornemmelsene av kvalme, svimmelhet og tretthet, og han føler seg trist. Han vet ikke hvorfor. Han kunne også sanse mentale bilder av personene han var sammen med, og de ledsagende synsinntrykkene, lydene og luktene. 

Dette er den virkningen fortidens bruk av stoffer har på sinnet. Nåtidig bruk av stoffer skaper imidlertid en lignende og mer umiddelbar virkning på sinnet.

Når en person bruker et stoff slik som marihuana, peyote, opium, morfin eller heroin, kan mentale inntrykksbilder fra fortiden «skrus på» eller restimuleres under personens våkne bevissthet, og få ham til å sanse noe annet enn det som faktisk skjer. 

Stoffbrukeren du har rett foran øynene dine, tilsynelatende i samme rom som du er, som gjør de samme tingene, er derfor egentlig der bare delvis, og delvis i noen hendelser i fortiden. 

Det ser ut som han er der. Men i virkeligheten er han ikke helt «på linje» med nåtiden. 

Det som foregår ut fra rasjonell observasjon, er ikke det som foregår for ham. 

Derfor forstår han ikke utsagn fra en annen, men prøver å få dem til å passe inn i sin sammensatte virkelighet, det vil si en virkelighet som består av forskjellige deler. For å få dem til å passe inn, må han endre dem. 

Stoff påvirker sinnet ved at de reaktiverer hendelser fra en persons fortid – under personens våkne bevissthet.

Dette kan fordreie misbrukerens oppfatning av hva som skjer omkring ham.

Resultatet blir at personens handlinger kan se veldig merkelige og irrasjonelle ut.

En stoffbruker kan for eksempel være sikker på at han hjelper en med å reparere et gulv som trenger å repareres, men faktisk hindrer han den aktiviteten som egentlig pågår, som består i å vaske gulvet. Så når han «hjelper en» å moppe gulvet, innfører han kaos i aktiviteten. Siden han reparerer gulvet, vil en forespørsel om å «gi meg moppen» måtte omtolkes til «gi meg hammeren». Men skaftet på moppen er lengre enn et hammerskaft, så bøtta velter. 

Man kan ha et lett tilfelle av dette, der man ser at personen gjør feil innimellom. Det kan være så alvorlig som total galskap, hvor hendelsene han ser er fullstendig forskjellige fra slik de virker for alle andre. Og det kan være alle graderinger imellom. 

Det er ikke fordi han ikke vet hva som foregår. Det er det at han sanser at det foregår noe annet i stedet for hendelsesforløpet i nåtid. 

For ham virker det derfor som om andre er dumme, urimelige eller sinnssyke. Siden deres handlinger og ordrer ikke stemmer overens med det han klart ser er i ferd med å skje, er «de» ikke fornuftige. Eksempel: En gruppe holder på med å flytte møbler. For alle bortsett fra én, holder de ganske enkelt på med å flytte møbler. Denne ene sanser at han selv holder på med å «skyve geometriske former inn i en sky». Resultatet er at denne ene «gjør feil». Siden gruppen ikke kan se inn i ham, og bare ser en annen som er lik dem selv, kan de ikke skjønne hvorfor han «roter det til sånn».

Personer som stoffbrukere og sinnssyke befinner seg altså en tanke eller helt og holdent på et tilsynelatende forskjellig tidsspor av «nåtids»-hendelser. 

Et stoff kan bli tatt for å drive personen ut av en uutholdelig nåtid, eller fullstendig ut av bevisst tilstand. 

Noen personer returnerer ikke helt til nåtid etterpå. 

En thetan kan også flykte fra en uutholdelig nåtid ved å falle tilbake inn i fortiden, til og med uten stoffer. 

I større eller mindre grad har verken stoffbrukeren eller den sinnssyke funnet tilbake til nåtiden. De tror derfor at de befinner seg på et annet tidsspor enn de gjør. 

Dette er de underliggende faktaene ved underlig menneskelig atferd. 

Siden det som skjer ut fra sanseinntrykk og subjektiv realitet hos en slik person, i større eller mindre grad er forskjellig fra den objektive realiteten hos andre, forstyrrer en slik person omgivelsene, og avbryter smidig styring av enhver gruppe – fra familien til firmaet til nasjonen. 

Vi har alle kjent en slik person, så dette er ikke uvanlig i dagens sivilisasjon. Den plutselige meningsløse bemerkningen helt ute av sammenheng med det det blir snakket om; det tomme blikket når det gis en ordre eller ytres en bemerkning – bak disse tingene ligger en hel fantasiverden som rystes av våre forsøk på å få noe gjort i nåtid. 

De indirekte effektene fra stoffer går altså langt ut over den umiddelbare virkningen, og har ofte innvirkning på mange andre i tillegg til brukeren. Følgene kan være svært skadelige. Dette gjelder ikke bare for ulovlige stoffer som selges på gaten, men også for medikamenter som er ment å skulle hjelpe folk.