Like lenge som de har prøvd å lindre smerte og unngå problemer, har folk brukt stoffer. Siden tidlig på sekstitallet har bruken av stoffer imidlertid vært svært utbredt. Før den tid var de sjeldne. Det skjedde en verdensomfattende spredning av stoffer i løpet av dette tiåret, og en stor prosentdel av menneskene ble stoffbrukere.
Med stoffer menes (for å nevne noen få) beroligende midler,
Stoffer forventes å utrette vidunderlige ting, men alt de faktisk gjør, er å ødelegge personen.
Stoffproblemene er ikke over når en person slutter å bruke stoff. De akkumulerte virkningene av stoffbruk kan svekke en person alvorlig både fysisk og mentalt. Til og med en som har vært stoffri i årevis, har fortsatt perioder der han «faller ut». Stoffer kan skade en persons evne til å konsentrere seg, arbeide, lære – de kan kort sagt ødelegge et liv.
Til tross for at farene og belastningene ved stoff er helt tydelige og stadig bedre dokumentert, fortsetter folk å bruke dem.
Hvorfor?
Når en person er deprimert eller har smerter, og når han ikke finner noen fysisk lindring ved behandling, vil han til slutt selv finne ut at stoffer fjerner symptomene hans.
Dette gjelder også for «psykosomatiske» smerter. Uttrykket «psykosomatisk» innebærer at sinnet gjør kroppen syk, eller sykdommer forårsaket av sinnet. «Psyko» henviser til «sinn», og «soma» henviser til «kropp».
I nesten alle tilfeller med psykosomatisk smerte, sykdom eller ubehag har personen søkt et eller annet botemiddel for forstyrrelsen.
Når han til sist finner at bare stoffer gir ham lindring, vil han overgi seg til dem og begynne å basere seg på dem, ofte til et punkt av avhengighet.
Hvis det hadde funnes en annen utvei, ville de fleste ha valgt denne mange år tidligere. Men når de får høre at det ikke finnes noe botemiddel, at smertene deres er «innbilte», kan livet fort bli uutholdelig. De kan da bli kroniske stoffbrukere og står i fare for å bli avhengige.
Tiden det tar for at en person skal bli avhengig, varierer selvsagt. Det som plager en i seg selv, kan være bare «tristhet» eller «tretthet». Evnen til å se livet i øynene er i alle fall redusert.
Ethvert stoff som bringer lindring eller gjør livet mindre til en byrde fysisk eller mentalt, vil da være velkomment.
I urolige og utrygge omgivelser er psykosomatisk sykdom svært utbredt.
Så før noen regjering slår for hardt til mot økende stoffmisbruk, burde den innse at det er et symptom på feilslått psykoterapi. Sosiologene, psykologene, psykiaterne og
Det er for enkelt å legge skylden for stoffproblemet på «sosial uro» eller «tempoet i det moderne samfunnet».
Det harde, solide faktumet er at før nå har det ikke eksistert noen bredt praktisert, effektiv psykoterapi. Resultatet er en befolkning som baserer seg på bruk av stoffer.
Man har funnet at stoffbrukere har begynt å ta stoffer på grunn av fysiske smerter eller håpløshet.
Drevet av smerte og omgivelser preget av håpløshet, fortsetter brukeren å ta stoffer. Selv om han ikke ønsker å være avhengig, føler han at det ikke er noen annen vei ut.
Stoffavhengighet kan imidlertid bli fullstendig håndtert med riktig behandling.
Så snart han kan føle seg sunnere og mer kompetent mentalt og fysisk uten stoffer enn han gjør med stoffer, slutter personen å trenge stoffer.
Psykiatrien har trukket på skuldrene av stoffavhengighet og sett på det som «uviktig», og det sosiale problemet med stoffmisbruk har ikke fått noen oppmerksomhet fra psykiatere – snarere tvert imot, siden de selv innførte LSD og gjorde det populært. Og mange av dem er langere.
Regjeringsinstanser har helt klart mislykkes i å stoppe veksten i stoffbruket, og det har ikke eksistert noe virkelig eller vidt utbredt botemiddel.
Det som gjør stoffbrukeren til en belastning, til og med etter at han har sluttet å bruke stoffer, er at han «faller ut» på uventede tidspunkter, har perioder med uansvarlighet, og har en tendens til å bli lett syk.
Scientologi-
Scientologi har ingen interesse av de politiske eller sosiale aspektene ved de forskjellige stofftypene, ikke engang av bruken av stoffer som sådan. Stoffer representerer imidlertid en økende trussel mot mental og åndelig fremgang – som er Scientologis egentlige misjon.
I Scientologi finnes det således en nøyaktig teknologi som ikke bare smertefritt avvenner en person fra stoffer, men som håndterer stoffenes fysiske, mentale og åndelige virkninger, og lokaliserer og fullt ut løser den underliggende årsaken til at en person bruker stoff. Ikke noe annet kan gjøre dette med sikkerhet.
et avhengighetsskapende stoff lagd av saften fra en valmue (en plante med store røde, oransje eller hvite blomster).
et kraftfullt og ytterst vanedannende stimulerende stoff som påvirker det sentrale nervesystemet (hjernen og ryggraden), det øker hjerteslagene og blodtrykket mens det nedsetter tretthet. Da kokain kan forårsake farlige bivirkninger og misbruk, har mange land gjort det illegalt.
et stoff som lages fra tørkede blader og blomstrende topper fra hampplanten. Folk røyker, tygger eller spiser marihuana. Det virker berusende (gir nedsatt fysisk og mental kontroll) og gir forvrengninger av sansepersepsjoner. Marihuana fikk stor utbredelse i USA på 1960- og 1970-tallet, og ble, etter alkohol, det mest brukte stoffet.
et stoff som frembringes fra en liten kaktus med samme navn, som finnes i Mexico og det sydvestlige USA. Peyote endrer persepsjon og kan frembringe hallusinasjoner (en sanseopplevelse av noe som ikke eksisterer utenfor sinnet).
enhver gruppe av kraftig stimulerende stoff som innvirker på sentralnervesystemet (hjernen og ryggsøylen), får pulsen og blodtrykket til å øke mens det forminsker tretthet. Fordi amfetaminer kan forårsake farlige bivirkninger og avhengighet har mange land gjort dem reseptpliktige, men de blir ofte inntatt ulovlig.
en type hallusinogen, en gruppe av stoff som gir mentale problemer og ofte fører til fysiske skader. Det ble opprinnelig brukt av psykiatere for å fremskaffe midlertidige psykotiske sammenbrudd hos pasienter og på 1960-tallet ble den illegale bruken av det vidt utbredt. Milde virkninger fra inntak av små doser kan inkludere følelser av å være avskåret fra omverdenen, humørsvingninger og endret oppfatning av rom og tid. Ved større doser forekommer synsforstyrrelser og synsbedrag. Store doser kan medføre død. LSD er en forkortelse for den kjemiske forbindelsen l(y)s(ergsyre)d(ietylamid).
en type hallusinogen, en gruppe av stoff som gir mentale problemer og ofte fører til fysiske skader. Milde virkninger fra inntakelse av små doser kan inkludere følelser av å være avskåret fra omverdenen, humørsvingninger og endret oppfatning av tid og sted. Ved større doser forekommer synsforstyrrelser og synsbedrag. Det kalles også «englestøv» som kommer av at stoffet finnes i form av pulver eller «støv». (den kjemiske betegnelsen er phencyclidin, forkortet PCP.)
minister som har det overordnede ansvaret for et helseministerium (ministerium med overordnet ansvar for ivaretakelsen av landets politikk vedrørende helse og sykdomsbehandling).
metodene til anvendelse av et håndverk eller en vitenskap i motsetning til ren kunnskap om selve vitenskapen eller håndverket. I Scientologi henviser uttrykket teknologi til anvendelsesmetodene for Scientologi-prinsipper for å forbedre sinnets funksjoner og rehabilitere åndens potensial, utviklet av L. Ron Hubbard.