Man kan trygt gå ut fra at det alltid er noe ved en situasjon som personen kan konfrontere. Med det mener vi å stå overfor noe med letthet uten å trekke seg tilbake.
Dette prinsippet utgjør grunnlaget for en løsning for mange som er overveldet av sine omgivelser.
For eksempel, en sosialarbeider besøker fru Olsen i leiligheten hennes. Fru Olsen har fryktelig mange problemer, og hun forteller om dem til sosialarbeideren. Mannen hennes drikker seg full hele tiden, og kommer aldri hjem med noen lønning, og alle møblene er ødelagte, og barna har ikke klær, og det er umulig å holde huset rent, og så videre.
Sosialarbeideren kan virkelig oppnå noe hvis han kan finne noe som kan bli konfrontert av den personen han prøver å hjelpe, og få vedkommende til faktisk å gjøre det. Selv om dette høres veldig enkelt og harmløst ut, har det en fantastisk anvendelighet.
Folk som jobber med sosialarbeid, unnlater vanligvis ganske enkelt å bedømme de problemene som er involvert i situasjonen, og deretter gjøre noe med de problemene som det kan gjøres noe med, og som noen kan konfrontere å gjøre noe med. Så sluttresultatet blir at sosialarbeideren ikke lykkes, fordi han aldri gir noen noe de kan gjøre.
Den velmenende sosialarbeideren sier: «Det du trenger å gjøre, fru Olsen, er å vaske hele huset, skrubbe det skikkelig fra øverst til nederst – vi har tross alt gitt deg såpe. Og få vasket barna dine, og kle dem i de fine nye klærne som vi sendte deg. Nå skal jeg ta en prat med mannen din om den drikkingen hans.»
Selv om fru Olsen ville ha vasket hele huset og kledd barna i de rene klærne, vil hun og sosialarbeideren på dette punktet skille lag på en voldsom måte. Sosialarbeideren har akkurat fortalt fru Olsen noe som hun av erfaring vet ikke kan bli gjort. Ingen kan snakke med mannen hennes om drikkingen hans. Hun tror ikke engang at et angrep i full skala fra hæren kunne få gjort noe med herr Olsens drikking. Ingenting som sosialarbeideren gjør eller sier fra dette punktet av, kommer til å ha noen virkning på fru Olsen.
Forestill deg imidlertid at sosialarbeideren lyttet nøye til fru Olsen, og deretter gjorde bruk av prinsippet om å gi henne noe som hun faktisk kunne konfrontere å håndtere. Kanskje han la merke til at fru Olsen i løpet av samtalen deres hadde tømt et askebeger for sigaretten hans. Så han sier til henne: «Jeg skal fortelle deg hva jeg ville gjøre. Jeg ville starte med dette litt etter litt, og jeg ville fått huset i orden. Nå, hva med å sørge for at askebegrene er tømt?» Hun ville kanskje til og med bli sint på ham, men når sosialarbeideren drar, kommer fru Olsen til å gå rundt og tømme askebegrene.
Å finne noe som personen kan konfrontere å håndtere, er vesentlig for å få hans eller hennes samtykke i å håndtere det. Det første nivået av hjelp er «det er noe som kan gjøres med det», og det andre nivået inneholder bestanddelen «som du kan gjøre». Å gi en person noe som han eller hun kan konfrontere og faktisk få gjort, begynner å gi vedkommende ideen at situasjonen kan bli håndtert. Og før du vet ordet av det, er fru Olsen tilbøyelig til å begynne å få ideer om at hun til og med kan gjøre noe for å få sin mann til å slutte å drikke.
Dette prinsippet med å gi en person noe han kan konfrontere å gjøre, er fabelaktig nyttig på mange områder.
Ofte vet ikke folk hvordan de skal komme seg noe videre i livet. De vet at de ikke kan gjøre noen fremskritt i livet, at det er umulig å bli noe bedre i det hele tatt. Men ved å bruke dette datumet kunne man lett demonstrere, selv for en hel gruppe, at det er mulig å bli bedre. Det ville gjøres på følgende vis:
Først gir du dette rådet til personen du ønsker å hjelpe: «Ta et papir, og skriv ned en kort liste over de problemene du har i livet ditt.»
Når han har gjort det, spør: «Hvilket av disse er det lettest for deg å konfrontere? Skriv det ned nå.»
Si så til ham: «Skriv ned det du med absolutt sikkerhet vet at du kunne gjøre med det siste du skrev ned.»
Og til slutt, si til ham: «Du ser nå hva du har skrevet nederst på denne siden? Gjør det!»
Bruk av dette prinsippet kan være til enorm hjelp for mennesker – ved sosialt arbeid, ledelse av grupper, undervisning og foredragsvirkomhet, og på mange andre områder.
Du kan ikke vente at folk skal være entusiastiske med hensyn til å oppnå noe, hvis du forteller dem om problemer de vet de ikke kan gjøre noe med.
Verken det utpekte problemet eller den foreslåtte løsningen må overstige konfronteringsevnen hos den personen man henvender seg til. Det aller letteste å viderebringe er en idé, men ideen må ikke overstige konfronteringspotensialet hos individet som forventes å utføre den.
Rekkefølgen er: Hva er situasjonen? Hvilken del av situasjonen er potensielt konfronterbar? Og hvilken del av den situasjonen kommer noen til å gjøre noe med?
De fleste slutter å gi råd fordi rådet de gir aldri blir fulgt. Men hvis man fulgte de reglene som er fremlagt her, ville man være en svært fremgangsrik rådgiver.
Siden det folk blir bedt om å gjøre er konfronterbart for dem, vil de kunne håndtere sine problemer og lykkes med det. Som et resultat vil de være i stand til å se og konfrontere flere av sine vanskeligheter, og det ovenstående forløpet kan gjentas. En ny gjennomgang av den generelle situasjonen vil vise at deres syn på hva som er potensielt konfronterbart blant problemene deres, er forbedret.
Den eneste vanskeligheten man kan støte på, er at noen innimellom kan gå i gang med for stor selvsikkerhet, og, som et lite barn som nettopp har lært å gå, fare gjennom rommet i full fart. Dessverre går de vanligvis i gulvet etter omtrent tre skritt. De kan bli overambisiøse. Dette må tas i betraktning, og personen må advares med: «Ikke gjør mer enn dette akkurat nå.»
Hvis du gjør det til din oppgave å (1) raskt få en oppfatning av hva personen synes er galt, og deretter (2) finne ut hvilket av disse punktene han kan konfrontere, og deretter (3) finne ut hva han kommer til å gjøre med det punktet som han mener han kan gjøre, og deretter (4) få ham til å gjøre det – og på dette punktet insisterer du veldig når det gjelder å få dette punktet gjort – ja, da kommer du til å oppnå enighet med stor «E» hver gang.