Det finnes tre faktorer i Scientologi som er av ytterst stor viktighet når det gjelder å håndtere livet. Disse tre faktorene besvarer spørsmålene: Hvordan bør jeg snakke med mennesker? Hvordan kan jeg gi mennesker nye ideer? Hvordan finner jeg ut hva andre mennesker er ute på? Hvordan blir jeg bedre til å håndtere mitt arbeid?

Disse tre faktorene i Scientologi kalles ARC-trekanten. Forkortelsen ARC (uttales A-R-C i stedet for arc) er et av de mest anvendelige uttrykk som til nå er funnet på.

ARC-trekanten kalles en trekant fordi den har tre forbundne punkter. Det første punktet er affinitet. Det andre punktet er realitet. Det tredje og viktigste punktet er kommunikasjon.

Disse tre faktorene står i forbindelse med hverandre. Med affinitet mener vi følelsesmessig respons. Vi mener følelsen av hengivenhet eller mangelen på den, av emosjon eller misemosjon (irrasjonell eller upassende emosjon) i forbindelse med livet. Med realitet mener vi de solide gjenstandene, de virkelige tingene i livet. Med kommunikasjon mener vi utvekslingen av ideer mellom to terminaler (personer som kan motta, videregi eller sende en kommunikasjon). Uten affinitet er det ingen realitet eller kommunikasjon. Uten realitet er det ingen affinitet eller kommunikasjon. Uten kommunikasjon er det verken affinitet eller realitet.

For å kunne anvende ARC-trekanten under de dagligdagse omstendighetene som man møter i livet, kreves det en forståelse av alle enkeltdelene i trekanten og det innbyrdes forholdet dem imellom.

Affinitet er enhver følelsesmessig holdning som indikerer graden av hengivenhet for noen eller noe.

Realitet er graden av enighet som folk har oppnådd. Den inkluderer også solide gjenstander, de virkelige tingene i livet.

Kommunikasjon er utvekslingen av ideer gjennom rom.

Affinitet

Det første hjørnet i trekanten er affinitet.

Den grunnleggende definisjonen av affinitet er betraktningen om avstand, enten den er god eller dårlig. Den mest grunnleggende funksjonen til fullstendig affinitet ville være evnen til å oppta samme rom som noe annet.

Ordet affinitet brukes her i betydningen kjærlighet, det å like, eller enhver annen følelsesmessig holdning. I Scientologi tenker man seg affinitet som noe som har mange fasetter. Affinitet er en variabel kvalitet. Affinitet blir her brukt som et ord i sammenhengen «graden av å like».

Mennesket ville ikke være menneske uten affinitet. Alle dyr har til en viss grad affinitet, men mennesket er i stand til å føle den i særlig høy grad. Lenge før det organiserte byer, organiserte det stammer og klaner. Og før stammene og klanene fantes det utvilsomt flokker. Det har lenge vært kjent at mennesket har et instinktivt behov for affinitet med sine medmennesker, og det at det har temmet andre dyr, viser at dets affinitet også omfatter andre arter. Man kunne ha gjettet at den arten som først utviklet den høyeste graden av affinitet, ville bli den dominerende arten på enhver planet, og dette har skjedd.

Et barn er fullt av affinitet. Ikke bare har det affinitet for sin mor og far, sine brødre, søstre og lekekamerater, men også for sin hund og sin katt, og for løshunder som tilfeldigvis kommer forbi. Men affinitet går videre enn dette. Du kan ha en følelse av affinitet for gjenstander: For eksempel sier du: «Jeg elsker hvordan årringene kommer frem i det treet.» Affinitet er en følelse av samhørighet med jorden, den blå himmelen, regnet, mølledammen, vognhjulene og oksefroskene.

Affinitet er aldri identifisering (bli ett med en annen i følelse eller interesse), og heller ikke går den så langt som til empati (kraften eller tilstanden av å forestille seg at man er en annen person, og til og med dele den personens ideer eller følelser). Du fortsetter i svært stor grad å være deg selv når du har affinitet for noe, men du føler også essensen av den tingen du har affinitet for. Du fortsetter å være deg selv, og likevel kommer du nærmere det objektet du har affinitet for. Det er ikke en bindende kvalitet. Det er ingen krav eller betingelser involvert når man gir affinitet. For mottakeren medfører den ingen plikter og intet ansvar. Den er ren, enkel og naturlig, og strømmer fra individet så lett som solskinn strømmer fra solen.

Affinitet skaper affinitet. En person som er full av denne kvaliteten, vil automatisk oppdage at mennesker i nærheten av ham også begynner å fylles med affinitet. Det er en beroligende, varmende og oppmuntrende påvirkning på alle som er i stand til å motta og gi det.

Man kan raskt observere affinitetsnivået mellom individer eller grupper. For eksempel er to menn som snakker med hverandre, enten i affinitet med hverandre eller ikke. Hvis de ikke er det, vil de krangle. Hvis de er i affinitet med hverandre, må det være to andre ting til stede: De må ha blitt enige om en realitet, og de må være i stand til å kommunisere den realiteten til hverandre.

Dette bringer oss til det neste hjørnet: realitet.